Å få barn ut av institusjoner og over i trygge, omsorgsfulle hjem er viktig for SOS-barnebyer. Siden fosterhjemstilbudet er myndighetenes høyeste prioritet i Russland, har også SOS-barnebyen i Kandalaksha gjort noen tilpasninger for å kunne ta imot fosterfamilier. 

Murmansk og Kandalaksha Foto Mats Hvalsengen

Murmansk og Kandalaksha Foto Mats Hvalsengen

 Det er nå 12 SOS-familier med 57 barn i SOS-barnebyen i Kandalaksha. I løpet av 2014 flyttet fire barn ut for å fortsette med studiene sine i Murmansk mens seks barn ble plassert hos fosterfamilier.

I år kom to fosterfamilier med åtte barn til barnebyen, og flere familier skal tas imot i løpet av 2015. Fosterfamiliene er finansiert av staten, men får samme støtte fra SOS-barnebyer som tradisjonelle SOS-familier. Det kom også seks nye barn til barnebyen, inkludert fire barn under 11 år som ble avvist av fosterfamilier. Slike tilfeller viser igjen viktigheten av å ha barnebyen som et forsterket fosterhjem som kan ta ansvar når det trengs. I SOS-barnebyen er det et eget fagteam som sikrer støtte og oppfølging når hjemmene trenger det.

God erfaring med utdanningsprosjekt

Barnebyen har hatt stor suksess med utdanningsprosjektet som varte i tre år og som ble avsluttet i desember. Prosjektet gikk ut på å legge til rette for tilpasset opplæring for barn som trenger spesiell oppfølging. Det bidro til å endre holdninger og forandre den stereotype oppfatningen av foreldreløse barn blant lærere, foreldrene til skoleelevene og lokalsamfunnet for øvrig. Bevisstgjøringen av lærere vil bli videreført også i 2015 i nært samarbeid med barnevernet i Kandalaksha- området.

En betydelig fremgang er gjort i styrkingen av den faglig kompetansen blant de ansatte i barnebyen og hos partnerorganisasjoner. Det er blitt gjennomført flere prosjekter for blant annet å implementere nye teknikker innen barneomsorg.

 Forsmak på selvstendig liv

I tillegg til barnebyen i Kandalaksha  driver SOS-barnebyer også et ungdomshus som ligger i Murmansk. Å flytte til ungdomshuset er det første skrittet på veien mot et selvstendig liv. Alle ungdommene gjennomgår et felles orienteringsprogram i tillegg til personlig oppfølging og individuelle utviklingsplaner før de flytter til ungdomshuset. De får psykologisk og pedagogisk støtte. I noen tilfeller også en månedlig økonomisk støtte. Det er nå 11 ungdommer i SOS-ungdomshuset i Murmansk.  Alle tar enten yrkesfaglig utdanning eller studerer.

 

Valerya er ikke i tvil om at SOS-barnebyen spiller en viktig rolle i livet hennes. Foto: SOS-barnebyer

Valerya er ikke i tvil om at SOS-barnebyen spiller en viktig rolle i livet hennes. Foto: SOS-barnebyer

En god barndom i barnebyen

Valerya (17) går andre året på reklamefotograf studiet og drømmer om å bli skuespiller. Skulle hun beskrive barnebyen med tre ord, ville det vært mor, varme og mote.

Hun var i barnebyen i åtte år, og bor nå på ungdomshuset i Murmansk. Valerya husker godt sitt første møte med SOS-moren.

–Det var en høstdag. Jeg kom sammen med lillesøsteren min som er et år yngre enn meg. Det var mange barn ute som ønsket oss velkommen. Huset vårt var dekorert med ballonger og vi møtte SOS-moren vår for første gang. Hun sa til oss at vi kunne kalle henne enten «mor» eller ved fornavn. Det tok ikke lang tid før vi sa mor til henne. Hun viste oss huset og rommet som jeg delte med min søster.

–Det viktigste hun lærte meg var å stå opp for meg selv. Når jeg kranglet med andre barn, var det alltid SOS-moren som støttet meg. En annen ting hun alltid sa var «les bøker!». På et tidspunkt var jeg den beste eleven i klassen i lesing. Jeg leser fortsatt mye. Favorittboken min er «Flowers for Algernon» av Daniel Keyes.

Sport og mote

Det er noen episoder som Valerya husker veldig godt. Etter å ha kommet til barnebyen i Kandalaksha, bestemte hun seg for å finne en interessant hobby. – Min mor foreslo aking. Sporten virket interessant og jeg gikk inn for den. Jeg trente i fire år før jeg fikk en skade. Jeg falt stygt på isen og legene sa at jeg ikke kunne fortsette med sporten.

Da ble det mote istedenfor. – Først sydde vi klær til dukker og lærte om moteteorien. Senere begynte vi å sy klær til oss selv. Jeg deltok på et moteshow i Murmansk hvor jeg også vant premier. Etter at jeg flyttet til Murmansk, har jeg deltatt på flere modellkonkurranser. Jeg har vært modell for klær, frisyrer og sminke, og jeg har vært med på mange fotoseanser.

Stor betydning

Hun er ikke i tvil om at SOS-barnebyen har påvirket livet hennes. – Ja, veldig mye. SOS-barnebyer har vist meg veien og målene i livet jeg ønsker å nå. Barnebyen ga meg en barndom.

Hvis du fortsetter å bruke siden, godtar du vår personvernserklæring og bruk av cookies. mer informasjon

The cookie settings on this website are set to "allow cookies" to give you the best browsing experience possible. If you continue to use this website without changing your cookie settings or you click "Accept" below then you are consenting to this.

Close