Dette brevet kom til rådspresident Sissel som har oversatt det til norsk og lagt til kommentar nederst. Det er en sterk skildring fra midt i dramaet. Hele brevet kan leses her.
Rådspresidenten har mottatt dette brevet fra Christchurch
HILSEN FRA INNER WHEEL NEW ZEALAND I CHRISTCHURCH
Hallo damer,
På vegne av folket i Christchurch vil jeg takke dere så mye for alle hilsener vi har mottatt med omtanke for oss. Å vite at Inner Wheel-medlemmer verden over ser hva som skjer med oss og virkelig bryr seg om oss, betyr mye for både oss i de seks IW-klubbene og for befolkningen i Christchurch.
Min personlige opplevelse:
Tirsdag 22. februar hadde rådspresident/nasjonal representant Colleen Payne, rådskasserer Ursula Lee og jeg akkurat avsluttet et møte hvor vi hadde lagt de siste planer for rådsmøtet som skulle holdes her i Christchurch forrige helg. Den siste timen hadde vi brukt på å fordele pengene som var kommet inn til IWNZ etter jordskjelvet som rammet oss 4. september i fjor. Jeg forlot Colleen og Ursula omtrent kl. 12.40 og ringte til mannen min for å møte ham i byen til en matbit i stedet for å dra hjem!!! Jeg kjørte gjennom Manchester Street i indre by da jordskjelevet slo til kl. 12.50. Det var den mest opprivende og skremmende opplevelsen jeg noensinne har hatt og som jeg ikke ønsker å gjenoppleve. Gaten rullet opp foran meg, løftet bilen min opp og slapp den ned igjen akkurat da en bygning på min høyre side kollapset og fylte luften med støv og skitt. Først den skjærende lyden av ting og bygninger som brøt sammen for så å bli avløst av sirener og hyl, var skremmende.
Jeg greide å komme frem til min mann, Keiths, kontorbygning (etter å ha passert den fireetasjes bygningen hvor så mange mistet livet og som mange av dere har sett på TV). Da jeg kom frem til den, kunne jeg ikke finne Keith. Jeg løp gjennom bygningen og ropte på ham. Jeg fant ham på den andre sien av gaten, og sammen løp vi til vår datters bygning som hadde blitt alvorlig skadet under skjelvet i september. Vi fant henne utenfor og klemte henne hardt, men hun var opptatt av egne ansatte som var fanget i bygningen der trapperommet hadde rast sammen. Hun arbeider som sjef for Menneskerettighetsavdelingen på et advokatkontor i en 15-etasjes bygning nær katedralen. Hennes firma hadde akkurat flyttet tilbake etter renoveringen. Da vi så opp, viftet folk med lyse jakker og noen hadde skrevet HJELP på vinduene. Brannvesenet hadde reddet ut alle med sine hjelpemidler da klokken var 4.
Vår sønns kontor som ligger rett utenfor bysenteret, var omgitt av sammenraste bygninger. Han kom seg ut og undersøkte biler som var smadret om hans hjelp var nødvendig og dessuten var med på å lage blokkader for å hindre folk å komme for nær faretruende bygninger. Det tok ham timer å komme seg hjem, fordi han måtte raskt oppgi å bruke bilen. Gatene var for ødelagte til å kunne kjøre i. Da han kom hjem til sitt eget hus, var det omgitt av silt og vann som rakk ham til knærne.
De av oss som ikke var skadet inne i bykjernen, ble bedt om å møte i den botaniske hagen, Hagley Park. Der møtte vi et ungt fransk par som var tydelig ute av seg. Vi gav dem en klem og tok dem med oss hjem. Bobilen deres var til reparasjon. Der lå alle eiendelene deres, og de ville ikke få den tilbake før det tidligst hadde gått en uke. De får bo her så lenge det vil ta. Hjemturen som tar oss normalt ti minutter, tok oss timer, siden veiene stort sett var sperret av folk som lette etter familiemedlemmer – spesielt foreldre som raste avsted til skolene for å finne ungene sine.
Hva som senere har skjeddd:
Siden tirsdag har folk stått i kø for å kjøpe bensin for å kunne forlate byen. Bankene er stengt, de fleste minibanker fungerer ikke, supermarkedene tømmes raskt, de mest vanlige matvarene er ikke tilgjengelige siden hyllene tømmes så snart de blir fylt. Vann må kokes (hvis du har tilgang til det) og folk er blitt bedt om å begrense dusjing og å bruke vann i toalettene. Antall døde er fortsatt 165, mer enn 150 er alvorlig skadet og innlagt på sykehuset og det er fortsatt 50 som er savnet. Teltbyer er satt opp, og velferdsentre er spredt utover byen. Byens myndigheter sier at det sentrale forretningssenteret må jevnes med jorden og at vi må bygge det opp igjen med sterkere og bedre tilpassede bygninger. De fleste av våre historiske bygninger er sterkt skadet, og det indre av byen ser ut som en krigssone. Bygninger av alle slag har nå fått røde merkelapper – et tegn på at de skal rives. Hvis dere vil se mer av det som har skjedd, i tillegg til bilder, kan dere gå inn på nettsidene til vår lokale avis HYPERLINK «http://www.press.co.nz» www.press.co.nz
Vårt rådsmøte i IWNZ som var bestemt til forrige helg, er utsatt til neste måned utenbys. Vi kan ikke forvente at våre rådsmedlemmer vil reise til denne byen når etterskjelv fortsetter å komme. Siden 4. september i fjor er det blitt registrert 5000 etterskjelv og jordskjelv her i byen.
Christchurch, en by på 400 000 innbyggere, vil aldri bli den samme igjen, men vi vil overleve fordi vi er en flokk med mennesker som aldri gir opp og som bryr oss om våre familier og naboer. Mennesker over hele byen står side ved side og hjelper hverandre.
Akkurat nå har tusenvis forlatt byen, men vi håper og ber om at de skal komme tilbake. Jeg tror at familier med barn vil alvorlig vurdere sin fremtid.
Inner Wheel New Zealand arbeider nå med en jordskjelvsappell. Vi takker for ethvert bidrag som kan sendes til meg. Dere vil bli underrettet om hva pengene er blitt brukt til.
Enda en gang, takk for at dere bryr dere om oss, hvor dere enn er. Hilsener fra Inner Wheel venner over hele verden betyr så mye for oss alle i vakre Christchurch.
Løsenet er… Vær alltid glade i hverandre
Beste ønsker,
Janet Walker, IWNZ National Secretary
17 Aylsham Lane
Regents Park
Christchurch, 8051
New Zealand, phone 0064 3352 2050
Jeg vil legge til for egen regning:
I mellomtiden kom det fryktelige jordskjelvet i Japan med påfølgende tsunami og problemer med atomkraftverkene. Jeg vil oppfordre alle til å gi så det monner gjennom hjelpeorganisasjonen.
Jeg har tatt opp spørsmålet om Christchurch på to distriktsårsmøter så langt og lovte å oversette Janets brev. Det er herved gjort.
Jeg oppfordrer alle IW-klubber i Norge til å sende sitt bidrag til New Zealand. Bruk distriktskassererens konto merket Christchurch. Hun videresender til Rådskasserer Ann som formidler vårt bidrag til til Janet. I 2006 var vi vel 50 IW-medlemmer på en uforglemmelig Convention i Christchurch. Hotellet vi bodde på, er ett av dem som nå må rives. Ikke nøl med å hjelpe. På forhånd, hjertelig takk!
Sissel Høihjelle Michelsen
rådspresident